Dette er noe vi må ta tak i på vår skole fremover. Vi behøver å jobbe for å få en mer felles forståelse av hvordan vi vurderer og hva god vurderingspraksis er. Vi skal 10. februar ha planleggingsdag der vurdering blir ett av temaene gjennom retteseminar i fellesfagene.
De to viktigste poengene hittil er at man må utvikle et felles vurderingsspråk, en felles kultur for vurdering på vår skole.
Dette språket må være positivt.
Når vi skal drive med vurdering for læring så må vi vurdere på en slik måte at elevene får konkrete beskjeder om hva de må jobbe med, hva skal til for at de skal bli bedre i faget. Da kan vi ikke knekke dem med å si at dette er dårlig. Men vi må bygge på det elevene allerede kan.. Derfor fokusere på det de er gode på og jobbe videre på det.
Konkrete tilbakemeldinger er viktig, hva er det eleven skal ta tak i og hvordan.
Det er er det læreren skal hjelpe eleven med å forstå.
Det er i de sosiale relasjonene læring foregår. Når læreren evner å møte elevene, gjøre stoffet relevant for eleven, når eleven ser hensikten med å lære dette og de forstå hvordan de skal gå fram for å tilegne seg kunnskapen.
Dette er og må bli målet for vår skole: skape de gode møtene, de gode læringsøyeblikkene.
Jeg legger med noe vi fikk direkte fra forelesinga også:
Nøkkelbegreper i vurderingsarbeidet:
Kompetanse - evne til å møte komplekse situasjoner
Kompetansemål - angir hva eleven skal kunne mestre etter endt opplæring på ulike trinn
Kjennetegn - på måloppnåelse er en beskrivelse av hva som kjennetegner kompetanse på ulike nivå sett i forhold til mål/kompetansemål
Kriterier - er beskrivelser av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller en oppgave.
Fritt etter Nils Olav Nilsen
Tonje
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar